TELLMANN Østensjøveien 36 N-0667 Oslo
(+47) 22 700 820
Difis knefall for IKT Norge

Difis knefall for IKT Norge

Postet  av   den 28.08.2015 

Difi har et krevende oppdrag. De skal utvikle offentlig sektor. Slik Difi selv formulerer det skal de gjøre dette «ved å se ulike elementer i forvaltningsutviklingen (organisering, arbeidsprosesser, digitalisering, endringsledelse, innovasjon og anskaffelser) i sammenheng, på tvers av sektorer, virksomhetsgrenser og mellom stat og kommunal sektor».  

Selv om Difis selvformulerte formål med å utvikle offentlig sektor understøttes av verbet å se fremfor å gjøre, skal man ikke skue hunden på hårene. For når Difi gyver løs på en større revidering av Statens standardavtaler – eller SSA-avtalene som de gjerne blir kalt, gyver de samtidig løs på sin aller største suksesshistorie. Etableringen av et sett med standard avtaler på IT-området som innkjøpende virksomheter har nytt godt av og verdsatt.

For dette har virkelig vært en suksesshistorie som også virksomheter i privat sektor har tatt del i. Standardavtalene har gjennomgående representert et godt stykke håndverk hva gjelder regulering og tilrettelegging for håndtering av komplekse IT-anskaffelser. Så for kunder som bare dann og vann beveger seg inn i det ukjente farvannet som slike anskaffelser representerer, har de i alle fall avtalemessig hatt en tydelig båke å forholde seg til. Den tryggheten som SSA-avtalene har gitt, har hele markedet verdsatt. Derfor har SSA-avtalene fått stor gjennomslagskraft og nærmest blitt en de facto avtalestandard på det norske markedet.

Ja, så bra har SSA-avtalene vært at konkurrerende standarder, som IKT Norge sine, har blitt marginalisert og fremstår mindre aktuelle i de fleste sammenhenger.

IKT-Norge er IKT-næringens egen interesseorganisasjon. Det innebærer i praksis at IKT Norge er leverandørenes interesseorganisasjon. Og som sådan har IKT Norge en interesse av at avtalestandardene som deres medlemmer leverer på, fremstår så gunstig som mulig for norske IKT leverandører.

IKT-Norge har i lys av det ovennevnte lagt ned betydelige ressurser for å få endret balanseforholdene i de eksisterende SSA-avtalene i leverandørenes favør. Og har lyktes gjennom de reviderte 2015-utgavene som har kommet i løpet av sommeren. For fra IKT-Norge oppsummeres arbeidet og de nye versjonen av SSA-avtalene bl.a. slik:

«IKT-Norge ser på det som vi nå har fått til som en stor seier for vår stayerevne og kompetanse.»

«De nye avtalene vil gjøre risikoen vesentlig mindre for våre medlemmer og sjansen for avvisning vil bli mindre.»

«Vi ønsker å gi ros til Difi for å ha vært løsningsorienterte.»

IKT Norges overveldende mottakelse av de nye versjonen av SSA-avtalene burde få varselbjellene til å ringe hos noen og enhver som ikke er leverandør av avtalens tjenester.

Og det er også hva som er tilfelle. Fra å være en avtale som har fått en monopolistisk stilling i det norske markedet, er det nå grunn for de kunder som vil benytte SSA-avtalene som basis å sette seg inn i hva de faktisk går inn på.

Det skal skrives at en god del presiseringer og oppdateringer (moderniseringer) er gjort som har verdi for begge avtaleparter. Der presiseringer og konkretiseringer er gjort – og der nye passasjer er lagt til – er dette imidlertid gjennomgående i leverandørens favør. Og gjerne på områder knyttet til problemstillinger der vi som rådgivere ser at kunden allerede har utfordringer, praktisk sett.

Med basis i SSA-D (driftsavtalen) vitner f.eks. en del av tydeliggjøringene som er gjort om begrenset praktisk erfaring og forståelse for mange av de utfordringer kunder som setter ut sin IT drift dessverre møter.

Sentrale endringer i den nye versjonen, som er uheldig og/ eller upresist regulert inkluderer bl.a.:

  • Leverandørens ansvar for tjenestekvalitet på tjenestene som leveres
  • Leverandørens ansvar i fbm idriftsettelse av nye versjoner av Programvare
  • Begrensninger i kundens endringsadgang (avtalens innhold)
  • Godkjenning av leveransene som ikke inkluderer daglige drifts- og arbeidsoppgaver, men predefinerte godkjenningskriterier
  • Begrenset ansvar for skytjenester og standardleveranser fra tredjeparter som del av tjenestene
  • Leverandøren kan overdra avtalens rettigheter og plikter ved sammenslåing uten nødvendig samtykke fra kunden

Ved tidligere endringer av SSA-avtalene har Difi vanligvis laget en oppstilling av alle endringer fra forrige versjon til nåværende. Men ikke denne gang, enn så lenge. En slik endringskatalog ville vært hovedsakelig trist lesning for alle oss som kjemper for at kunder skal få balanserte avtalevilkår og forventninger. Difi har dessverre vært vel imøtekommende overfor IKT Norge og andre som representerer leverandørsiden.

Skal vi som rådgiver gi et tydelig råd til våre kunder, er det derfor dette. Er du ikke trygg på konsekvensen av 2015-versjonen av SSA-D og får regulert denne bedre, så benytt den gamle 2013-versjonen som utgangspunkt. Da har du i alle fall et tryggere sjømerke å sette kursen etter når du skal gå til større anskaffelser av IT-tjenester…

Share on FacebookShare on LinkedInTweet about this on Twitter

2 Kommentarer

  1. Tormod Bø
    31. august 2015

    Interessant og godt blogginnlegg! Flott at det er selskaper som dere som kan bistå kunder i anskaffelser og i det kompliserte avtaleverket. Bekymringsfullt at statens standardavtaler nå synes å bli mer ubalansert, og mer leverandørvennlige.

    Send tilbakemelding
  2. Agnes Beathe Steen Fosse
    13. mars 2017

    Balanserte avtaler lages best gjennom standardiseringen. Da vil alle parter være rundt bordet – kjøpere (offentlige og private) og it-leverandører.

    Send tilbakemelding

Gi en tilbakemelding