TELLMANN Østensjøveien 36 N-0667 Oslo
TELLMANN avd. Stavanger Luramyrveien 40 N-4313 Sandnes
(+47) 22 700 820
Den Digitale Pensjonsalder

Den Digitale Pensjonsalder

Postet  av   den 29.05.2017 

Vi lever stadig lenger, er aktive og virksomme lenger. Og pensjonsalderen flyttes etter. Samtidig går den teknologiske utviklingen fortere og fortere. Kravene til mestring av tradisjonelle yrker og fagtunge jobber snus ofte opp ned ved inntreden av ny teknologi. Flere og flere opplever dermed at de når sin Digitale Pensjonsalder lenge før de blir pensjonister.

Når «Know-How» blir til «How?»
Hvem kjenner seg ikke igjen i lettelsen når man oppdager at kirurgen har grått hår, at lærerinnen til barnet ditt setter brillene ytterst på nesetippen fordi langsyntheten er så langtkommet med årene eller når rynkene i ansiktet til tømrermesteren du har engasjert da du oppdaget råteskade, ligger i folder så det er vanskelig å se når han smiler?

Da tenker vi «Han vet hva han driver med, nå er vi i trygge hender» eller «Heldigvis fikk vi lærerinnen med lengst erfaring». Men hva skjer når lang erfaring og årevis med opparbeidelse av intuisjon og kunnskap ikke lenger er nok? Hva skjer når måten jobben skal gjøres på og verktøyene som brukes stiller helt andre og nye krav til oss?

Mange av dagens unge vil naturlig henge med på, ja til og med være pådrivere til, den teknologiske utviklingen. Samtidig har vi en betydelig andel godt voksne arbeidstakere blant Norges befolkning. Og andelen øker signifikant i årene fremover. Hva med disse som er av den gamle skolen, disse viktige arbeidstakerne som finner sin tilfredsstillelse i godt levert håndverk, de som nyter respekt for sin faglige dyktighet? De som gjorde sitt yrkesvalg basert på alt annet enn et ønske om å bidra til innovasjon og en mulighet til å være med å revolusjonere eget yrke gjennom grensesprengende bruk av ny teknologi.

Det påstås at vi per i dag har kommet til det punkt i tid hvor datamaskiner kan lese og fortolke røntgenbilder like godt som våre beste røntgenleger. Om tre år er det trolig ingen som tør å overlate slike vurderinger til et menneske. Flere og flere arbeidsoppgaver, og til slutt hele jobber, overtas av og blir borte på grunn av nye IT løsninger, disruptive teknologier, roboter og datamaskiner med kunstig intelligens.

Hva innebærer det å være rørlegger, bussjåfør eller tannlege i dag om du sammenligner med noen år, for ikke å si tiår, tilbake? Og ikke minst hvordan vil dette være noen år frem i tid? Vann renner nedover i morgen også, bussene går fortsatt fra én holdeplass til den neste og tennene våre er like i antall, funksjon og utforming. Likevel preges de fleste yrker i dag i større og mindre grad av stadig inntreden og nyttiggjørelse av ny teknologi. Og verre, eller bedre alt ettersom, blir det.

«Kommer det en duppeditt til så slutter jeg!»
Hva er det som driver denne utviklingen og hvem er den egentlig til for? Er deg og meg som kunder og konsumenter av tjenester som nyter godt av dette, er det virksomhetene eller den enkelte ansatte i virksomhetene? Fremfor alt er det stadig økte krav til forbedring, effektivisering, fornyelse og god utnyttelse av tilgjengelige ressurser som driver utviklingen i takt med at ny teknologi blir tilgjengelig. For kommersielle virksomheter gjelder det å opparbeide seg evne til å utnytte dette til å skape seg konkurransefortrinn. For andre dreier det seg om å få mest mulig ut av tilgjengelige midler eller bare å henge med på omgivelsene.

Endringsmotstanden mot innføring av ny teknologi kommer tidlig, lenge før jobben er forvandlet til det ugjenkjennelige. Motstand mot endring er således på plass i nær sagt alle virksomheter i dag.

Ikke sjelden i digitaliseringsprosesser og omstillingsprosjekt vi gjennomfører for våre kunder hører vi at det nærmest er umulig å få gjort jobben godt lenger på grunn av alle disse nye tekniske greiene, stadige bytter av systemer etc. I enkelte situasjoner har det gått så langt at arbeidstakere uttaler at «kommer det en duppedings til jeg må forholde meg til, så slutter jeg».

Hvorfor kvitter man seg ikke bare da med disse medarbeiderne og sørger for å få på plass unge, dynamiske, endringsvillige og IT-kyndige medarbeidere? Jo, fordi for mange yrker finnes disse personene rett og slett ikke tilgjengelig. De aller fleste er derfor nødt til å få med seg de ansatte de allerede har, sørge for at disse blir med på omstillingen og hever sin Digitale Pensjonsalder. For ny teknologi kommer, og de virksomhetene som ikke evner å henge med vil tape i konkurransen med andre.

Skal man lykkes med modernisering og digitalisering hjelper det å ha med noen med erfaring fra slike prosesser på laget. Det er mange grep man kan ta som reduserer og håndterer motstand, som for eksempelvis godt gjennomført involvering, kommunikasjon, forenkling og testing før introdusering av nye løsninger.
En yrkessjåfør må i fremtiden ha helt andre ferdigheter enn i dag og hvem vet, kanskje morgendagens beste sjåfør er «Playstation-operatøren», altså poden, som du i dag ikke får dratt opp av kjellerstua.

I mellomtiden kan det være fornuftig å snakke med miljøer som oss i Tellmann, om hvordan vi gjennomfører moderniserings- og digitaliseringsprosjekter for våre kunder.

Du bør i hvert fall ha tenkt godt igjennom hvordan du kan heve den Digitale Pensjonsalderen i din virksomhet og – ikke minst – sikre at du ikke selv blir en Digital Pensjonist på toppen av din egen karrière.

Share on FacebookShare on LinkedInTweet about this on Twitter

Gi en tilbakemelding