Skip to main content

Hver gang jeg leser om store IT prosjekt som feiler, kjenner jeg en kombinasjon av sorg og avmakt. «Dette kunne da vært unngått» tenker jeg alltid. Samtidig tenker jeg på alle de prosjektene som ikke når offentlighetens lys, prosjekter der interne evalueringer konkluderer med at «vi kom jo tross alt i mål» når realiteten er at prosjektet ble nær en katastrofe for virksomheten.  

Hvem skal stå til ansvar?

At små eller store katastrofer blir avverget betyr ikke at prosjektet har kommet i mål når det er avsluttet. Dette er en selvforsvarsmekanisme som vi ser hos svært mange virksomheter. Ingen skal stilles til ansvar. Og da blir det heller ikke mye man lærer av slike prosesser. En utfordring for prosjekter hvor man konkluderer med «at man kom i mål» er ofte mangel på et tydelig målbilde med klare effekter og gevinster for virksomheten. Skulle man måles opp mot det, ville neppe konklusjonen vært «vi kom i mål».

De fleste feilslåtte prosjekter vi leser om i media har en pågående konflikt mellom kunden og en- eller flere leverandører. Leverandører som har tatt på seg et leveranseansvar. Fellestrekk for prosjekter vi har sett på der kundene ikke ønsker publisitet, er at kunden selv bærer et tydelig ansvar for styring og gjennomføring. Det benyttes en intern prosjektleder, gjerne en person som har noe kjennskap til slike prosjekter fra tidligere. Ofte er dette forretningsnære og forretningskritiske prosjekter der kunden velger å gjøre svært mye selv. Da blir det ofte slik – selvgjort. Og i mangel på tilstrekkelig tid, kompetanse og ikke minst metodeverk, blir dette ofte gjort i beste mening «så godt som vi kan». Her er vi sørgelig nok vitne til at virksomheter tråkker feil om igjen og om igjen. Intensjoner om å spare penger blir fort til langvarige og kostbare lidelser for både enkeltpersoner og virksomheter.

Ansvar skyves over på kunden

Som rådgivere registrerer vi at det finnes to grunnleggende holdninger hos virksomheter som begir seg inn på komplekse prosjekt som medfører stor omstilling i organisasjonen:

  1. «Dette er så viktig at dette må vi gjøre selv»
  2. «Dette er så viktig at dette kan vi ikke gjøre selv»

Vår erfaring viser at den siste kategorien virksomheter har langt større treffsikkerhet med sine prosjekter. De har en profesjonell tilnærming og bestykker prosjekter med de ressursene som har best erfaring og best kompetanse på aktuelt fagområde. De er også opptatt av hvilken metodikk som skal benyttes. Disse virksomhetene engasjerer alltid eksterne ressurser for å toppe laget. De har ikke denne type ressurser i egen organisasjon.

Viktigheten av uavhengighet

Et annet forhold som er avgjørende for slike prosjekter er at de ledes av en profesjonell og uavhengig prosjektleder. Altså en ekstern ressurs. Dette er først og fremst fordi vi her snakker om ressurskrevende prosjekter som vil kreve mye innsats både fra kundens organisasjon og valgt leverandør. En prosjektleder må kunne stille like tøffe krav til leveransepresisjon og kvalitet til kundens interne ressurser, som til leverandøren. Uten denne kritiske balansen ender det ofte opp med at kunden skylder på leverandøren når problemene oppstår. Og de oppstår garantert i slike prosjekter. En intern prosjektleder klarer svært sjeldent å sikre denne balansen.

Skyld ikke på leverandøren

Så, hva er nå dette da? En reklameplakat for å fremme egen business kanskje? Ja, selvsagt er det det, men ikke først og fremst! Hele næringslivet er bygget opp av virksomheter som har spisskompetanse innenfor sine spesifikke områder. Det er nettopp derfor kjøpmannen på hjørnet sender barna sine på skolen, de driver ikke undervisning på bakrommet. Konsulentbransjen lever av å tilføre næringslivet spisskompetanse. Dette er det eneste vi tufter vår virksomhet rundt, og ja – vi har erfaring og kompetanse som du ikke har i din bedrift. Og noen ganger trenger du nettopp denne type spisskompetanse, og da er ikke selvgjort velgjort fordi du setter i gang med ting du ikke har forutsetning til å lykkes med. Kunsten er å vite hva andre kan bedre.

PS! Vi applauderer alle de kunder som iverksetter sine prosjekt med eksterne ressurser, uavhengig av om det er oss eller andre som blir engasjert. Samtidig rister vi på hodet av de som setter i gang på egen hånd, vi aner nemlig hvor det tar veien.

Legg igjen en kommentar