TELLMANN Østensjøveien 36 N-0667 Oslo
(+47) 22 700 820
Det er fali’ det! Eller er risiko et vell av muligheter?

Det er fali’ det! Eller er risiko et vell av muligheter?

Postet  av   den 21.12.2015 

De av oss som liker film, og har noen år på baken, har et nært forhold til Kjell Aukrust og Ivo Caprino sitt mesterverk Flåklypa Grand Prix. Der figurerer den kroniske optimisten Solan og den mer forsiktige Ludvig. Som i filmen, finner du både Solan’er og Ludvig’er i de fleste virksomheter. Og lik Il Tempo Gigante som trenger innsats fra begge for å legge Medelsvensson og Blodstrupmoen bak seg, vil virksomheter generelt ha behov for mennesker som ivaretar både varsomhet og full gass, til riktig tid og i riktig dose.

Men hvem bør være toneangivende og Reodors fremste rådgiver når man opplever tøffere tider? Er det Ludvik vi skal lytte til før vi iverksetter mottiltak som svar på konjunkturer som er skremmende og fali’? Krevende tider der vi føler oss lettere handlingslammet i frykt for å gjøre feil grep. Utfordringer i horisonten der vi fristes av å ligge lavt, holde fortet og stole på det bestående. Eller er det nettopp nå Solan må kjenne sin besøkelsestid, skape moment og utnytte de mulighetene som markedsendringer gir?

Alle virksomheter opplever usikkerhet hver eneste dag. Usikkerhet som er til hinder når beslutninger skal fattes, grep skal tas og omstillinger skal iverksettes. En usikkerhet som er der uavhengig av om virksomheten har et bevisst eller ubevisst forhold til hvordan den best håndteres.

Det finnes mange etablerte «sannheter» eller myter om hva risiko egentlig innebærer og hvordan man skal forholde seg til den. Det som er felles for all usikkerhet, er at den ikke går over om du bare venter litt. Den mest «norske» og seiglivede myten er at risiko er et onde – uansett – og skal unngås fordi «det er fali’, det». Ofte ser vi at virksomheter i sin streben etter å ta bort uønsket usikkerhet også skusler bort muligheter. Hvor bevisst er du på at dette er tilfelle i din virksomhet – og trolig forekommer hver eneste dag?

Nå er det mange virksomheter som kjenner at det er tid for handling. De opplever at markedet er i endring, og det gjelder å følge med. Det er tid for å hente frem Solan. Samtidig er det viktig å håndtere usikkerheter, de må frem og de må håndteres. Det er tiden for å stille grunnleggende spørsmål ved det man gjør, hvordan man gjør det og risikoen man tar eller mulighetene man går glipp av.

Det å stille gode spørsmål krever imidlertid mot. Og det krever takhøyde i organisasjonen for å motta og håndtere informasjonen som følger av gode spørsmål. For svarene kan være ubehagelig og smertefulle. Men det er de tøffe og ubehagelige spørsmålene – med påfølgende aksjon – som gjerne løfter en virksomhet:

Kan vi med hånden på hjertet si at vi vil vite – og at vi vil gjøre noe med uønsket risiko – selv om det smerter?

Hva om det kommer opp noe som «skader meg»?

Hva med mulighetene? Hvem vil være kjent for å være den som sa ‘nei’ til muligheten som kunne løfte virksomheten videre?

Har vi faktisk en reell oversikt over hva som er «fali’'» for viktige deler av virksomheten? Eller finnes det noe «skjulte trusler»?

Uoversiktlighet og kompleksitet er ikke i seg selv farlig, men hvis det ikke håndteres ærlig og effektivt, vil slikt arbeid ta tid og fokus fra kjernevirksomheten og virksomheten eksponeres for økt risko. Nå, mer enn noen gang, er det viktig å stille de riktige spørsmålene, tåle svaret og handle deretter.

I Flåklypa Grand Prix hadde Reodor Felgen og hans husvenner på Flåklypatoppen et uønsket besøk av Rudolf Blodstrupmoen og hans kompanjong Mysil Bergsprekken. Resultatet av besøket og deres sabotasje på Il Tempo Gigante er at den viktige «Superrettometerfordeleren» er i ferd med å gå fra hverandre under billøpet. Kreative og oppfinnsomme Reodor hadde ikke lagt like stor vekt på å sikkerhetssjekke som på å utvikle sitt fartsvidunder. Og filmatisk var det et langt bedre grep at Ludvig måtte overkomme sin fryktsomme natur, og holde den viktige delen sammen under siste runde av løpet.

Og kanskje dette er et poeng i seg selv. Når det drar seg til, vil selv den mest engstelige gjerne finne mot til å gjøre det som kreves. Men å slippe å havne i denne situasjonen, før den blir for prekær, er det aller beste. Om ikke det mest spennende på film. Et godt team med optimistiske Solan’er som ser muligheter og mer skeptiske Ludvig’er kan være det som behøves for å møte morgendagen og forvalte utfordringene på riktig måte. Involverer man de rette personene, tilrettelegger for systematisk håndtering av risiko og muligheter, samt er villig og evner å ta nødvendige aksjoner når det kreves, er man godt rustet for å passere Blodstrupmoen i siste runde.

Share on FacebookShare on LinkedInTweet about this on Twitter

2 Kommentarer

  1. Berit Opgård
    4. januar 2016

    Bra innlegg.

    Tror det er mange som bør revitalisere både seg selv og sine organisasjoner. Behøver jo ikke å være så vanskelig – en må bare tørre å ta et tak og spørre ansatte om det er noe vi kan gjøre annerledes.

    Gå litt på oppdagelsesreise i egen organisasjon – hvilke talenter finnes virkelig og blir de tatt i bruk? Tror det finnes mange ansatte med «skjulte» talenter som ikke får brukt seg selv til det beste for organisasjonen. Hvem spør egentlig sine ansatte om hva de kan?

    Tror mange organisasjoner «låser» sine ansatte i rigide systemer som ikke får frem talentene og heller ikke lenger evner å få satt innovasjon på dagsorden. Mye ubrukt potensiale med andre ord….

    Send tilbakemelding
  2. Erik Neegaard
    6. januar 2016

    Hei Harald,

    Som stolt innehaver og fan av Kjell Aukrust sine samlede verker, syns jeg dette var et interessant innlegg med mange gode metaforer vedrørende risikostyring.

    Et spørsmål som jeg syns er interessant er om bedrifter, ledere og prosjektledere ser forskjellen mellom ‘risks’ og ‘issues’.

    Risiko: En uønsket hendelse som ikke har inntruffet ennå-men som har en viss sannsynlighet og konsekvens og som kan unngås med riktige tiltak.
    Issue: En risiko som allerede har inntruffet eller som 100% sikkert vil inntreffe, og som man ønsker å begrense konsekvensen av.

    Har i de siste 10 år som risk mgr. opplevd at man snakker om ‘risk mgt.’ og hvordan de arbeider med dette fagfeltet, men at det faktisk er ‘issue mgt.’ man jobber mest med. Det gir større gevinst å unngå en brann enn å slukke den effektivt, men det krever investeringer og en kulturendring i mange bedrifter.

    I det Ludvig så at noe var ødelagt i Il Tempo Gigante, handlet han resolutt for å begrense konsekvensen av et issue – det skal sies.

    Det er ofte de som løser issues (redder et skakkjørt prosjekt, unngår en varslet kontraktoppsigelse eller får en server opp å gå igjen) som er de synlige heltene i bedriftene – ikke de som lykkes med å forebygge at en risiko inntreffer.

    En risk mgr. må trives i skyggen-vel vitende om alt han har klart å mitigere før en issue fant sted. Det kreves dyktige ledere for å se verdien av risk mgt. investeringer, men belønningen er potensielt meget stor i en verden som er ‘veldig fali’..

    Mvh Erik Neegaard

    Send tilbakemelding

Gi en tilbakemelding