AI-fri sommer? Anbefales ikke

Stille fra Microsoft etter store annonseringer

Det er nå konstant med skriverier i alle landets aviser og tidsskrifter om kunstig intelligens og alt som kommer til å skje – eller ikke skje. Avhengig av hvem som uttaler seg. Etter store annonseringer i mars om at 365 Copilot, din personlige AI-assistent, er rett rundt hjørnet har det stort sett vært stille fra Microsoft. Utrulling er nå forespeilet å starte til høsten en gang.

De har dog rullet ut Copilot for Windows 11 og Bing. Nytteverdien er så som så. Stilt de samme generelle spørsmålene gir GPT4 bedre svar. Vanskelig å forstå når Copilot skal være basert på Microsoft sin egen GPT4 instans. Det kan naturligvis ha noe med Bing sin funksjonalitet å gjøre. Det finnes use-case der funksjonen er nyttig, men ikke forvent noen vesentlig produktivitetsvekst med dette verktøyet.

Den 9. mai annonserte Microsoft at Early Access programmet for Copilot var i gang. Inntil da var det kun 20 kunder som hadde tilgang. Dessverre er også dette programmet ekstremt begrenset mtp. hvem som slipper til. Undertegnede er dessverre ikke en av disse, så den varslede gjennomgangen i forrige AI-blogg må la vente på seg til etter utrullingen en gang. 

Adobe lanserer Firefly: Generativ AI integrert i Illustrator og Express

Det skjer dog mye relevant med kunstig intelligens som ligger utenfor Microsoft-sfæren. Som for eksempel at Adobe har lansert sin egen generative AI med navn Firefly, som igjen er integrert i Illustrator og Express, og som beta-funksjonalitet i Photoshop. Undertegnede var på NORA CuttingEdge konferanse i mai der foredragsholder Riley Brown forbløffet med å vise hvor utrolig mange AI-apper som finnes og hvor mange nye som slippes ukentlig. Han personlig har vurdert over 350. Det anbefales å følge Riley på Twitter for å få med seg alle (eller i hvert fall noen av) hans produktgjennomganger og analyser. Rileys 35 beste AI-apper fra mai i år er listet opp her. 

Debatt om forbud og reguleringer av kunstig intelligens

Noen river ut håret og mener regjeringen må forby AI slik de en liten stund forsøkte seg på i Italia. Forbudet måtte reverseres da alle utviklerne bare omgikk forbudene ved å bruke det mørke nettet via Tor-nettleseren. Andre ivrer etter at staten skal skynde seg med reguleringer av kunstig intelligens. Etter undertegnedes skjønn så kommer det ikke noe forbud, og heller ikke noen reguleringer, før EU sin Forordning om harmoniserende regler for kunstig intelligens er endelig vedtatt. I og med at hele Forordningens tekst er endelig så kan du allerede nå bruke litt av sommeren på å sette deg inn i det som også ila. 2024 mest sannsynlig vil bli norsk lov. Dere finner den i ulike språkdrakter her. 

Alle som skriver om kunstig intelligens i disse dager har naturligvis behov for å informere om hva (etter deres mening) denne AI-en faktisk er. I Forordningen har EU gjort jobben med å definere kunstig intelligens for oss. Den juridiske definisjonen blir (noe fritt oversatt av undertegnede): 

Et system med Kunstig Intelligens (KI- eller AI-system) betyr programvare som er utviklet ved hjelp av en eller flere av nedenstående teknikker, og som kan generere output slik som innhold, forutsigelser, anbefalinger eller beslutninger, basert på et menneskedefinerte mål, og som derigjennom påvirker de miljøer som systemet interagerer med. 

Teknikker som inngår i utviklingen av et KI-system er: 

• Maskinlæring, herunder veiledet, ikke-veiledet og forsterkende læring ved hjelp av ulike metoder, herunder dyp læring. 
• Logikk- og vitenbaserte tilnærminger, inkludert kunnskapsrepresentasjon, induktiv (logisk) programmering, kunnskapsdatabaser, inferens- og deduksjonsmotorer, (symbolsk) resonnement og ekspertsystemer 
• Statistiske metoder, bayesianske metoder, søk- og optimeringsmetoder 

Så da vet vi det. 

Lesestoff for politiske beslutninger

Kanskje mer spennende enn å lese EU Forordningen er det å sette seg inn i Inga Strümke sin bok «Maskiner som Tenker». Vi har jo fått se et bilde av selve statsministeren som i dyp konsentrasjon studerer noen sider i boken. Da vil den (forhåpentligvis) også påvirke noen politiske beslutninger. At vi først i 2023 får en bok om kunstig intelligens som er «lesbar» for den delen av befolkningen som ikke sitter med mastergrad og stor interesse for tematikken er ganske betegnende på «AI-vinteren». Som mange har snakket om frem til lanseringen av ChatGPT. 

I tidligere Tellmann AI-blogger har vi belyst at stort sett de fleste matematiske modellene som dagens kunstig intelligens bygger på er definert på 1950 og 1960 tallet. Et vesentlig unntak er såkalt backpropagation som muliggjør at nevrale nettverk kan «lære» av sine feil. Dette skjer gjennom konstant endring av vektene som ligger i beslutningspunktene i nevrale nett og som gjør at maskinen kommer frem til det svaret det gjør. 

Bruk regnværsdager i ferien til å lese om AI og dykke inn i ChatGPT-teknikker

Frem til moderne tid har den store utfordringen vært at prosessering og lagring rett og slett har vært for dyr. For kostbar til å trene nevrale nettverk på størrelsen med GPT og tilsvarende modeller. Dermed har man kun sett kunstig intelligens benyttet på helt spesifikke områder der treningsdata som trengs er svært begrenset. Likevel har kunstig intelligens funnet sin vei inn i veldig mange områder av livet vårt (bl.a. innebygd i ASICs) uten at veldig mange har funnet bryet verd å skrive om det. Vi bør derfor sende en stor takk til Inga Strümke for at hun har våget å trå der andre akademikere har fryktet å bruke intellektet sitt. Og gitt oss en informativ og lettlest innføring i kunstig intelligens. Kjøp og les boken hennes Maskiner som Tenker i sommer! 

Om vi skulle være så uheldige å få noen sammenhengende regnværsdager i ferien kan dere også bruke tiden til å forbedre spørreteknikkene deres i ChatGPT. Camilla Persson Hager har laget en nyttig liten veileder som hun deler gratis. Dere finner den her. 

God sommer!