En Babyboomers erkjennelse

Vi som er født rett etter krigen kalles ofte for Babyboomers, fordi barnekullene var så store på den tiden. Norge var et fattig land den gangen, og store deler av landet lå i ruiner etter bombing og nedbrenning. Det var rasjonering på en del varer, eksempelvis krevdes det en egen tillatelse for å få kjøpt bil. Etter hvert begynte vannkraftutbyggingen og industrireisingen, og i disse dager kan vi i serien «Lykkeland» ta del i livet før og etter at vi fant olje i 1969. Og med oljen kom velstandsøkningen skikkelig i gang. Men det har kostet. Konsekvensene har mange fått merke allerede, og våre barn og barnebarn blir nå overlatt til å håndtere arven etter oss.

Hva etterlater vi oss, vi Babyboomers?

Hva etterlater vi oss, når vi nå etterhvert går ut av yrkeslivet og inn i pensjonisttilværelsen? Vi har fått en befolkning som er friskere og som lever stadig lenger. Det blir stadig færre fattige på jorden, og verden er blitt et tryggere sted å bo. Vi har brakt verden inn i en digital og høyteknologisk fremtid, hvor ny teknologi og nye muligheter forhåpentligvis vil løse de store utfordringene som verden nå står overfor. For vi etterlater oss nemlig en klode som ikke har det bra. Den er ikke bare syk, den er dødssyk. Isen smelter og havet stiger. Oversvømmelser. Korallrev dør. Kvelende partikkelskyer over de største byene. Økende temperatur. Ørkenområdene øker. Avskoging. Skogbranner. Både dyr og mennesker blir drevet på flukt. Vi som bor i Skandinavia må mest sannsynlig forberede oss på istid når grønnlandsisen blir til vann og golf-strømmen avtar.

Som bestefar til 7 (snart 8) små herlige krabater, er dette et bakteppe som hverken jeg eller min generasjon kan være særlig stolte av.

Babyboomers var også med på å skape demokratiet. Demokratiet er flott og bra for å sikre folket eierskap til landets ressurser og grunnleggende rettigheter. Men dessverre fungerer demokratiet svært dårlig når upopulære beslutninger må tas. Selv om USA nå igjen stiller seg bak Paris-avtalen og delegatene som deltok på klimamøtet i Katowice i forrige uke er fornøyd med resultatet, så er konklusjonen fra verdens forskere nedslående. Ambisjonene i Paris-avtalen er ikke høye nok for å sikre en bærekraftig utvikling. CO2 og andre drivhusgasser må reduseres kraftig innen 2030 for å hindre en katastrofal global oppvarming. Tro meg, 2030 er ikke lenge til …

Ingen kan redde verden alene

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Fra kildesortering, til bevissthet når vi handler. Vi trenger ikke fly til New York eller Malaga for å kunne gi barna våre en god ferieopplevelse. Vi trenger ikke kjøpe enda mer av ting ingen trenger. Vi må forstå at velstandsutvikling må måles på andre måter enn i dag, i alle fall ikke kjøpekraft.

Les mer om hvordan våre kjøpsvaner endrer seg.

Det fine med redusert ressursbruk er at det gir en bedre økonomi, både privat og for arbeidsgiver. Det vil kreve omstilling av oss alle, men vi har faktisk ikke noe annet valg.
Som ansatt i Tellmann er jeg stolt over at vi nå tar grep ut fra tanken om at «alle kan gjøre litt». Og antakelig kan vi gjøre litt mer enn vi i utgangspunktet trodde. Vi har tatt mål av oss til at Tellmann skal være en aktiv pådriver for en bærekraftig verdiskapning, og vi har tatt inn bærekraft som en av våre grunnverdier. Internt har vi bl.a. valgt å sette søkelys på følgende hovedprinsipper som skal være ledestjerner for våre aktiviteter:

• Kollektiv først
• Fjernmøter først
• Unngå papir
• Grønt veivalg

Det har vært veldig givende å delta på våre interne arbeidsmøter på temaet. Det har skapt både engasjement og bekymringer, og temperaturen har vært høy innimellom. Men det er nødvendig og ikke minst viktig. Vår egen prosess har også vært en innovativ prosess som forhåpentligvis vil bunne ut i konkrete forretningsmuligheter. Vi har for alvor bragt bærekraft-begrepet inn i våre interne retningslinjer, men vi skal også bringe bærekraft inn i leveransene til våre kunder. Vi er faktisk i skrivende stund involvert i flere spennende prosjekter som vi tror vil utgjøre en forskjell. Jeg er derfor stolt over at Tellmann setter bærekraft så tydelig på agendaen, og jeg håper at også enda flere arbeidsgivere tar dette på alvor.

Heia Y, Z og Alpha!

Tiltak som generasjon X nå igangsetter er neppe nok til å redde verden. Men så følger generasjon Y og Z, og her er det potensiale. Vi merker allerede nå at generasjon Y setter forventninger til arbeidsgiverens forhold til bærekraft. De er opptatt av at arbeidsgiver har en større visjon enn bare å selge timer eller å tjene penger. De ønsker en arbeidsgiver de kan være stolte av. Derfor må arbeidsgiver også ta dette innover seg. Slikt skaper endring.

Og etter hvert kommer Alpha. Det er kanskje de som til syvende og sist klarer omstillingsjobben. Alphaene går nå i barnehagen, i barneskolen, noen er enda ikke født. De vil etterhvert komme inn i yrkeslivet med holdninger og med teknologisk og digital kunnskap som ingen generasjon før dem har hatt. For det er holdninger og teknologi som er nøkkelen til den omstillingen som behøves.

Dersom vi har tid da…

Thorleif Thorvaldsen, Senior Rådgiver i Tellmann