Hvordan skape bærekraftige forretningsmuligheter?

Den 3. Mai gikk Tellmanns Digital Standup av stabelen med bærekraftige forretningsmuligheter som fokus. Med oss hadde vi erfarne ledere innen bærekraft og ESG (Environmental, Social & Governance) fra virksomheter som UN Global Compacy Norge, Wilhelmsen, Terravera, Monitor ERP og Vestre. Disse delte sine egne råd og erfaringer knyttet til den grønne omstillingen.

Selv om begrepene bærekraft og lønnsomhet ofte ses på som motstridende, blir det stadig mer klart at bærekraft kan være en av de viktigste driverne for langsiktig suksess og vekst i dagens forretningsverden. Det var nettopp disse bærekraftige forretningsmulighetene som preget kvelden når vi inviterte toppledere til å diskutere de mest presserende problemstillingene – og mulighetene i norsk næringsliv.

Bærekraft = Business

Ingen stol stod ledig når vi ønsket velkommen og introduserte vår første presentatør, Kim N. Gabrielli, CEO i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge. Verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft med over 20.000 medlemmer i 160 land, inkludert Norge. Deres formål er å øke bevisstheten om bærekraftige forretningspraksiser i Norge og bidra til å fremme en mer bærekraftig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

I sin presentasjon «Bærekraft = Business» ga Kim oss innblikk i nye, grønne forretningsmuligheter og behovet for fornybare investeringer som blant annet involverte å «ta hele Norge i bruk». Et eksempel han trakk fram var Varanger Kraft sin Hydrogensatning som har skapt 50 nye arbeidsplasser i et fraflytningstruet Berlevåg. I følge Fremtidens Næringsliv anslår fylkeskommunen at verdiskapningen gjennom hydrogenproduksjon kan bli verdt opptil 25 mrd. kroner i 2045, og sysselsette opptil 1820 personer i hele fylket. I tillegg vil etableringen av lokale verdikjeder også bety flere arbeidsplasser i regionen. 

Batteriproduksjon og Morrow Batteries sin batterifabrikk var nok et case Kim trekker frem, som har satt seg som mål om å produsere verdens mest kostnadseffektive og bærekraftige battericeller. Når alle faser av deres utbygging er gjennomført, vil gigafabrikken til Morrow i Arendal ha en samlet produksjonskapasitet på 43GWh battericeller hvert år. Morrow estimerer at prosjektet totalt sett vil skape om lag 2500 nye arbeidsplasser over de neste seks årene, i følge NTB.

Wilhelmsens reise mot netto nullutslipp og grønn vekst

Ordet gikk deretter videre til Melanie Moore, VP ESG i Wilhelmsen. Med sin omfattende erfaring og kompetanse innen bærekraft, har Melanie spilt en sentral rolle i å forme Wilhelmsens strategi for å integrere bærekraft i alle aspekter av virksomheten, og bidratt til å skape en mer bærekraftig og ansvarlig fremtid for shipping og maritim industri.

Melanie forteller innledningsvis om Wilhelmsen sin lange maritime historie og hvordan selskapet nå også jobber med nye investeringer innen havvind, energiinfrastruktur, teknologi og de-karbonisering.

Melanie deler videre hvordan de jobber med hele spekteret av ESG som inkluderer flere strategiske mål innen de ulike områdene, som det rapporteres på kvartalsvis. Dette inkluderer:

• Å nå netto nullutslipp før 2030 i egen drift – og før 2040 i hele sin verdikjede
• Å oppnå 40% av hvert kjønn i de tre øverste ledelsesnivåene innen 2030
• Å integrere strengere ESG-standarder i sin verdikjede

For å nå sine mål jobber Wilhelmsen strategisk med blant annet områdene de-karbonisering og grønn vekst, helse og sikkerhet, likestilling, mangfold og inkludering og compliance og verdikjedestyring.

Å redusere energibruken, øke energieffektiviteten, et program for ettermontering/fornyelse av maskin og bilpark, samt å anskaffe eller installere fornybar elektrisitet er noen av tiltakene Wilhelmsen gjør for å oppnå netto null utslipp av klimagasser i egen drift innen 2030.

Bærekraft for økt konkurransefortrinn

Etter en kort pause ønsket vi Tord Søfteland, Co-Founder og Managing Director i Terravera velkommen til å snakke om hvordan man kan gjøre bærekraft til et konkurransefortrinn.

Terravera er en norsk non-profit stiftelse med globale ambisjoner om å gjøre reelle målinger av bærekraft mulig. De bistår bedrifter som har en reell bærekraftig produktfordel: å løfte frem dette på en troverdig, forståelig og etterprøvbar måte. Slik EU nå vil kreve.

Tord trakk frem tre steg for å oppnå grønn konkurransekraft:

1. Å forstå dagens påvirkning
2. Å forstå de mest effektive måtene å forbedre seg på
3. Å dokumentere bærekraftsfordelene på en troverdig måte

For å demonstrere dette delte Tord et spennende use-case fra ScaleAQ. Et internasjonalt selskap innen havbruk, som viser hvordan to forskjellige systemer kan ha vesentlig forskjellige bærekraftsresultater.

ScaleAQ ønsket å sammenlikne bærekraften av luftfôring og vannfôring. Forskere og studenter ved NTNU utviklet indikatorer som ble lagt inn i Terravera sin plattform, TerraLight, en SaaS-plattform hvor bærekraft presenteres i konkrete tall. Sluttbruker får på denne måten anledning til å ta bærekraftige beslutninger basert på pålitelige og sammenlignbare variabler. Les mer om funnene her.

En annen case Tord trekker frem er DOF som bruker Terravera-plattformen til å sammenligne klimautslipp for sine fartøy. Dette hjelper selskapet med å blant annet velge hvilket fartøy de bør benytte for enkelte oppdrag. Samarbeidet er viktig for å kvantitativt forstå DOF sitt utslippsfotavtrykk og ta en vitenskapelig basert tilnærming til de-karbonisering. Dette har hjulpet DOF med å blant annet ta beslutninger rundt drivstoffeffektivitet.

Fra lineært til sirkulært

Videre gikk ordet til Atle Karlsrud i Monitor ERP – et komplett forretningssystem for den produserende industri. Systemet består av ulike moduler som dekker alle aktiviteter i en produserende virksomhet og gir kontroll over hele virksomheten. Gjennom ny funksjonalitet vil virksomheten med stor nøyaktighet og automatikk kunne kalkulere virksomhetens produkters Co2 avtrykk. For videre bruk på tilbud og ordrenivå samt intern arbeide med å redusere eget Co2 avtrykk.

Atle demonstrerte hvordan Monitor ERP sørger for at bedriftene har full kontroll og oversikt over sine produksjonsprosesser og materialstrømmer. Slik at de kan identifisere og redusere unødvendig ressursbruk og avfall – og gå fra en lineær til en sirkulær forretningsmodell.

Monitor har en dobbel tilnærming til bærekraft. For det første handler det om å gjøre virksomheter i stand til å måle volumet av CO2 de produserer på komponentnivå. Det vil si hver del som inngår i et produkt. For eksempel vil du kunne velge en leverandør basert på hvem som kan tilby minst miljøpåvirkning for en bestemt del. Du vil også kunne måle og sammenligne miljøpåvirkning basert på de interne løsningene som brukes til både produksjon og logistikk.

For det andre vil det være mulig å planlegge produksjon med et sirkulært perspektiv i tankene. Dette betyr for eksempel at produksjonsprosessen for et bestemt produkt kan begynne med å demontere et annet produkt som allerede har oppfylt sin livssyklus. Denne metoden vil bli mer og mer vanlig ettersom stadig flere produsenter baserer sin produksjon på resirkulering og upcycling.

Materialer av og for fremtiden

Monitor og Vestre har hatt et tett samarbeid i mange år, og kan vise til fantastiske resultater. Både for vekst og miljø. Øyvind Bjørnstad i Vestre viste oss hvordan de har lykkes med å maksimere det positive bidraget til samfunnet og miljøet, minimere negative påvirkninger og opprettholde et sunt overskudd.

Den familieeide møbelbedriften Vestre har blant annet møblert King’s Cross i London, Times Square i New York og kveldens lokasjon Aker Brygge og jobber mot å bli anerkjent som verdens mest miljøvennlige møbelprodusent. Vestre har fokus på kombinasjonen av kvalitet, design og bærekraft og ønsker å gjøre dette tilgjengelig for felleskapet på sosiale møteplasser. Med materialer av og for fremtiden.

For å levere på sine mål har samarbeidet med Monitor ERP vært viktig for økt sporbarhet og transparens i virksomheten. Ved hjelp av systemet vil Vestre eksempelvis kunne velge en leverandør basert på hvem som kan tilby minst miljøpåvirkning for en bestemt del. De vil også kunne måle og sammenligne miljøpåvirkning basert på de interne løsningene som brukes til både produksjon og logistikk.

Det vil også være mulig å planlegge produksjon med et sirkulært perspektiv i tankene. Dette betyr for eksempel at produksjonsprosessen for et bestemt produkt kan begynne med å demontere et annet produkt som allerede har oppfylt sin livssyklus. Denne metoden vil bli mer og mer vanlig ettersom stadig flere produsenter baserer sin produksjon på resirkulering og upcycling.

The Learning Pit – Hva kreves i en omstilling?

Med utgangspunkt i en modell kalt «The Learning Pit» delte Ine Skarrud, senior rådgiver og endringsagent i Tellmann, sine erfaringer om hva som kreves av en virksomhet i en omstilling. Og hvordan endringsledelse kan spille en nøkkelrolle i å innføre organisatoriske endringer, slik som bærekraft, i virksomheten.

Innledningsvis, før endringen tar plass, er det viktig å klargjøre organisasjonen for endringen den skal gjennom. Her handler det om å skape bevissthet og forståelse (urgency) om hva som skal skje gjennom å informere og skape et ønske/motivasjon for å faktisk gjøre noe annerledes. Noen tiltak er etterlengtet, mens noen kan være mer vanskelig å motivere til. I ytterste konsekvens må endring motiveres av beslutning. I denne fasen er sponsorer og ambassadører sentrale. Ine forteller at Tellmann bruker endringsledelse aktivt i sin prosjektmetodikk, NeXtTech, som er utarbeidet med utgangspunkt i anerkjente standarder for agil prosjektledelse, endringsledelse og gevinstrealisering.

Under selve endringen må den enkelte gis opplæring i hvordan nye prosesser skal utføres. Her begynner man å bevege seg ned i “læringsgropa”. I dette arbeidet handler det om å sikre god opplæring og tilrettelegging for å faktisk gjennomføre endringen. I tillegg må den enkeltes evne til å gjennomføre adresseres. Det er flere gode verktøy en kan bruke i disse fasene. Opplæringsplan og motstandsplan er gode verktøy i disse fasene. Det anbefales også et lett tilgjengelig apparat i form av superbrukere eller en supportfunksjon. Målet i denne fasen er å passe på at ingen blir igjen i «synkemyra» eller prøver å krabbe tilbake dit de kom ifra.

I siste fase handler det hele om å påse at endringen opprettholdes. Noen kaller denne fasen for “frysing”, mens Ine liker begrepet “slush” fordi endringen ikke er konstant. Vi mennesker har ofte en tendens til å falle tilbake til gamle rutiner i forbindelse med endring. Siste fase i endringsarbeidet handler derfor om å sette inn tiltak for å opprettholde endring. På den ene siden handler dette om monitorering og oppfølgning og på den andre siden å verdsette de som har fått til noe nytt og feire suksess.

Helt til slutt oppsummerte Ine denne endringsreisen i 4 tips:

1. Hva skal vi oppnå?

Innledningvis er det viktigste at toppledelsen har en felles enighet om kommunikasjon og målbilde. Og at alle står bak omstillingen man skal igjennom.

2. Planlegg, planlegg, planlegg!

Planlegging er kritisk i en omstilling. Samtidig bør man tilrettelegge for at man kan justere planene underveis. En interessentanalyse der man kartlegger HVEM som vil bli påvirket av endringen og i hvilken grad. I tillegg til en kommunikasjonsplan der man kartlegger hvordan man skal kommunisere denne endringen til de ulike deltakerne er verktøy som kan være hensiktsmessige.

3. Mål endringsgraden

Det kan være lurt å måle sin endringsgrad og kartlegge om man trenger å sette inn ytterligere tiltak eller gjøre justeringer.

4. Opplæring og tilrettelegging

For å hjelpe hverandre opp læringsbakken, og sikre adopsjon og gevinstrealisering, er det viktig med opplæring og tilrettelegging.

Vi ønsker å rette en stor takk til alle foredragsholdere som bidro til å lage en innsiktsfullt og spennende standup med innblikk i de bærekraftige forretningsmulighetene. Vi ser frem i mot neste standup og håper å se deg der!