Norge – en datasenternasjon?

Hvilket land i verden kan ha bedre forutsetninger enn Norge for å levere moderne, kostnadseffektive og sikre datasentertjenester? Sannsynligvis svært få – om noen. Så hvorfor lykkes ikke vi ikke med å tiltrekke oss de virkelige store aktørene? Er det teknologiske forutsetninger eller politikeres sendrektighet som styrer?

Datasenterindustrien er i kraftig vekst. Det forventes en tredobling i perioden 2013-2018, og i 2018 vil 76% av all datasentertrafikk komme fra skytjenester. Datasentrene er selve hjertet av nettskyen, det er den digitale industriens basisinfrastruktur. Moderne datasentre skal være sikre, fleksible og ikke minst grønne – altså energieffektive. Veksten i denne industrien henger tett sammen med dagens digitaliseringsboom, hele 90% av all digital informasjon har blitt produsert de siste to årene.

Hvem er energiverstingen?

Så all bruk av skytjenester betyr i realiteten at vi bruker store serverparker som befinner seg fysisk i et moderne og svært energikrevende datasenter. Disse serverne skal driftes, og de skal kjøles. Allerede i dag er denne industrien en storforbruker av elektrisk kraft, og det er stor fokus på bruk av fornybar energi. Schneider Electric anslår at verdens datasenterindustri innen fem år vil slippe ut mer CO2 enn verdens samlede flytrafikk.

Norden har Europas reneste energi, og mesteparten av denne energien kommer fra Norge. Hvorfor taper så Norge i konkurranse med svensker og dansker når storaktører som Google, Facebook og Apple skal etablere sine nye storskala datasentre nettopp her? Jo, blant annet fordi Sverige og Danmark klarer å tilby ren kraft (fra Norge?) billigere enn vi klarer i Norge.

Vi har en rekke industrielle aktører som satser på bygging av datasentre her til lands, men politikerne har dessverre sovet i timen. Derfor har mange storaktører landet utenfor våre landegrenser.

Nå foreslår imidlertid regjeringen i neste års statsbudsjett at store datasentre skal likestilles med annen energiintensiv industri og få redusert el-avgift. Vi krysser fingrene for at «intrikate» utfordringer som bruk av næringskoder og hvilke næringsgruppe et datasenter må tilhøre for å komme inn under slike ordninger, lar seg løse.

Med redusert el-avgift skulle man kanskje tro at kysten var klar? Optimistene tenker at da popper nok Norge opp på radaren til alle storaktører som det grønneste og mest fordelaktige alternativ. Spesielt siden de største forbrukerne av slike tjenester har forpliktet seg til å basere sine datasenter på 100% fornybar energi. Men det forblir et spørsmål hvordan det står til med øvrig infrastruktur?

Er det et politisk spørsmål?

Et datasenter er i bunn og grunn en stor logistikkleverandør. Varene kalles bits og bytes, og motorveiene inn er datalinjer. Fra Norge går i dag tilnærmet all datatrafikk i fiber via Sverige til kontinentet. Å få på plass ny fiber fra Norge til Storbritannia og Tyskland vil stå sentralt for at Norge skal være konkurransedyktig fremover. Da må private investorer melde seg på når Statnett skal trekke nye strømkabler til disse regionene. Dette ligger utenfor Statnetts samfunnsoppdrag, så her kreves det også politiske signaler fra regjeringen.

Hva er det så til syvende og sist som må til for å få skikkelig fart på politikerne, slik at Norge fremstår attraktiv for de største aktørene? Etter EU domstolens punktering av «Safe Harbour», er USA nå uaktuell som datasenterleverandør til europeiske selskaper. Amerikanske selskaper ser at de må ekspandere videre i Europa, og veksten fortsetter. Det spås at investeringer i nordiske datasentre i treårsperioden 2015-2017 vil passere 31 milliarder kroner. Hvor mye av dette som havner i Norge vil i stor grad avgjøres av beslutningsevne og fokus fra både politikere og investorer i norsk næringsliv. Og husk, Facebook sin beslutning om å etablere seg i Luleå i Sverige i 2011 har så langt ført til en regional verdiskapning på 9 milliarder svenske kroner, og estimerte arbeidsplasser over 10-års perioden etter etableringen er 4.500 årsverk. Blir det så Norge som får Microsoft sitt neste datasenter i Europa?

Ja takk! Men det kommer ikke som en gave. Nasjonal dugnad og politisk vilje må til!